Menon Economics har på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet vurdert de økonomiske konsekvensene av ulik fordeling av fiskekvoter i norsk fiskerinæring. I notatet tar vi for oss ulike modeller for fordeling av den såkalte «strukturgevinsten» i fartøygruppene torsketrål, ringnot og pelagisk trål og tallfester konsekvenser på fartøy- og rederinivå.

Ved å benytte statistikk fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse og å se dette i sammenheng med fangstprofilen til et gjennomsnittsfartøy i hver av de tre fartøygruppene vi har vurdert, anslår vi den meravkastningen som det gjennomsnittlige fartøyet har fra ulike kvotetyper, herunder strukturkvoter. Poenget med å se på meravkastningen er at dette tegner et bilde av markedsverdien til en fiskeritillatelse (kvoteprisen). Vi finner at en torsketråler, et ringnotfartøy og en pelagisk tråler i snitt har en meravkastning på henholdsvis 36, 21 og 20 millioner kroner, og at 54, 21 og 74 prosent av dette knytter seg til strukturkvoter.