Som følge av sikkerhetsutfordringer ved dagens gyldighetstid på pass, og i forbindelse med større omlegginger i norsk passforvaltning, er det behov for å vurdere gyldighetstid for pass. I vår samfunnsøkonomiske analyse av å redusere gyldighetstiden på pass utstedt til voksne personer (16 år eller eldre) fra ti til fem år fra 2020, finner vi at redusert gyldighetstid øker etterspørselen etter pass. Økningen skyldes at voksne personer som har behov for pass vil søke om pass hvert femte år istedenfor hvert tiende år. Økt etterspørsel etter pass utløser økt ressursbruk i politiet og ved utenriksstasjonene som utsteder pass, og økt tidsbruk og økte reisekostnader ved hyppigere oppmøter på passutstedelsessteder for brukerne. Vi har funnet grunnlag for å prissette disse tre virkningene. Den samlede prissatte nettonytten er negativ og beregnet til mellom minus 150 og minus 311 millioner kroner. Redusert gyldighetstid på pass forventes også å ha en positiv innvirkning på samfunnssikkerhet gjennom bedre muligheter for oppdatering av sikkerhetsmekanismer, økt antall kontroller som gjennomføres ved fornyelse av pass og reduserte muligheter for misbruk av tapte pass. Disse nyttevirkningene, som er behandlet som ikke-prissatte virkninger i analysen, må samlet sett minst være lik mellom 150 og 311 millioner kroner for at tiltaket skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det tilsvarer mellom 7 og 9 kroner per gyldige pass (i omløp) per år. Samlet sett er det grunn til å forvente at samfunnets samlede betalingsvillighet for å øke sikkerhetsnivået i samfunnet gjennom å redusere gyldighetstiden overstiger denne kostnaden, og dermed at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt.