Den maritime næringen i Norge har gått gjennom dyptgripende endringer siden århundreskiftet. Først ble næringen transformert fra tradisjonell skipsfart til å bli en komplett maritim leverandørkjede til olje- og gassnæringen. Etter offshorekrisen i 2015 orienterte den maritime industrien seg mot nye havnæringer. De siste årene har det vokst fram en komplett maritim leverandørkjede til havbruk. Denne kjeden er fremdeles liten og nasjonalt orientert, men den har et stort vekstpotensial, og Norge har alle forutsetninger for å ta en verdensledende posisjon. Det er også i ferd med å vokse fram en maritim leverandørkjede til havvind. Her har Norge en utfordrerrolle, fordi den norske andelen av leveranser til bunnfaste havvindparker er liten. På den annen side er overføringsverdien av maritim kompetanse fra olje- og gassnæringen svært høy, særlig knyttet til flytende havvind. En tredje verdikjede er knyttet til turisme, i første rekke ekspedisjonscruise, men også mindre fartøy til fjordcruise.

Den norske maritime næringen bør i årene som kommer følge en firedelt strategi:

1. Videreutvikle maritime leverandørkjeder til havnæringer som er i vekst og hvor Norge kan ta en ledende internasjonal posisjon
2. Utnytte synergier mellom verdikjedene ved å investere i produksjon og distribusjon av karbonnøytrale energibærere som kan anvendes av rederier på tvers av verdikjedene
3. Etablere grønne korridorer for sjøtransport mellom norske og utenlandske havner
4. Være ledende i den digitale transformasjonen av hele den maritime næringen.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NHO.