Den nye språkloven trådte i kraft 1. januar 2022. I den reviderte loven ble det innført en egen klarspråkparagraf: Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa. Helt siden 2015 har KS arbeidet med et prosjekt for klar og tydelig kommunikasjon i kommunal sektor, basert på Språkrådets retningslinjer for klart språk. De overordnede målene med klart språk er å bidra til tidsbesparelser gjennom økt forståelse, både på saksbehandler- og brukersiden, fremme tillit og trygghet blant innbyggere, og bidra til rettssikkerhet og demokrati.

Kvalitativt er det godt etablert at klart språk har positive effekter, både for innbyggere og saksbehandlere. For mange kommuner kan det imidlertid være vanskelig å prioritere klarspråkprosjekter med uklare gevinster. Forutsatt at klart språk i kommunal sektor fører til en rekke ønskelige utfall, er det hensiktsmessig å motivere kommuner til å gjennomføre slike prosjekter gjennom å belyse og kvantifisere gevinstene på saksbehandlersiden. Gevinstene ønskes derfor i dette tilfellet først og fremst kartlagt på saks­behandler­siden. Disse gevinstene er selvsagt også viktig å kartlegge i seg selv, siden en gevinst i kommunal saksbehandling er en gevinst for hele samfunnet.

Basert på omskrivinger av to kommunale tekster som retter seg mot mottakere av kommunale tjenester, finner vi at klart språk utløser gevinster i norske kommuner. Gevinstene vi har identifisert er relativt sikre samtidig som de er relativ beskjedne i størrelse. Verdien av klart språk er størst hvis omskrevne tekster kan deles mellom kommuner og gjenbrukes.

Rapporten kan lases ned her.

Kontaktperson: Simen Pedersen