1. januar 2022 trådte barnevernsreformen i kraft. Reformen skal bidra til at flere barn får rett hjelp til rett tid og at tjenestetilbudet i større grad skal kunne tilpasses lokale behov. Reformen skal bidra til å styrke kommunenes arbeid med forebygging og tidlig innsats, og samarbeid på tvers av sektorer, slik at barn og unge som trenger det kan få bedre tilpasset hjelp. Menon Economics og NTNU Samfunnsforskning har fått i oppdrag å gjennomføre en ekstern følgeevaluering av reformen. Formålet med evalueringsoppdraget er på et overordnet nivå å bidra til en mest mulig vellykket gjennomføring av reformen. Formålet med oppstarts­målingen er å tilrettelegge for evaluering av måloppnåelsen av barnevernsformen som trådte i kraft 1. januar 2022. I oppstartsmålingen har vi kartlagt status og trender og tilstand i kommunalt og statlig barnevern, samt andre relevante deler av oppvekstsektoren.

Vårt overordnede inntrykk er at de aller fleste kommunene har satt i gang arbeidet med å tilpasse seg reformen. Sett opp mot ambisjonene med reformen, er vår vurdering at det allikevel er uro­vekkende at ikke flere kommuner har kommet skikkelig i gang med omstillings­arbeidet. Det er eksempelvis nesten ingen kommuner som oppgir at de prioriterer barnevern betydelig høyere enn tidligere, som mange vil si er en forutsetning for å lykkes med reformen. En grunnleggende forutsetning for at kommun­ene skal følge opp barnevernsreformen i tråd med intensjonen er at de lykkes med det forebyggende arbeidet. Basert på at reformens vellykkethet står og faller på kommunenes forebyggende innsats, mener vi det står helt sentralt at det utarbeides nasjonale retningslinjer/­veiledning i tidlig innsats og forebyggende arbeid i kommunalt barnevern. Kommunene får reduserte muligheter til å kjøpe ordinære fosterhjem fra private aktører/organisasjoner. Samtidig er det utfordringer med å rekruttere fosterhjem og Bufetat har ikke bistandsplikt for spesialiserte fosterhjem. Sett i sammenheng med økte egenandeler på statlige institusjonsplasser og plasseringer i spesialiserte fosterhjem, er det en stor bekymring blant ulike aktører om disse endringene samlet sett reduserer tilbudet så mye at behovet ikke dekkes. På det grunnlaget anbefaler vi at det gjennomføre en utredning av kapasitet, behov og tiltak på fosterhjemsområdet.

I rapportsammendraget gis en mer uttømmende og detaljert gjennomgang av hovedfunn og anbefalinger.

Last ned rapporten her.

Kontaktperson: Simen Pedersen