Sjømatens betydning for matvareberedskap i Norge
På oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet har Menon Economics vurdert hvilken rolle norsk sjømat kan spille for å sikre matbehovet til befolkningen i en krisesituasjon. I denne rapporten vurderer vi sjømatens beredskapspotensial, i dag, og under fremtidige kriser av ulik karakter.
Våre beregninger tilsier at sjømaten som produseres i dag kan dekke opp til 76 prosent av befolkningens gjennomsnittlige dagsbehov for energi. Denne beregningen baseres på en detaljert sammenstilling av tall for energiinnhold i ulike fiskeslag, data for fangst- og oppdrettsvolumer, samt tall for andel avskjær og medfølgende vekttap på veien til konsum. Vi finner videre at transport og lagring, herunder bearbeiding og frysing, ikke utgjør noen begrensende faktor for konsumet i Norge. Vi legger til grunn at befolkningen i gjennomsnitt har behov for annen mat som inneholder karbohydrater og C-vitamin, og sjømat inneholder også noen miljøgifter som påvirker det maksimale beredskapspotensialet. Vi anslår at sjømatens maksimale beredskapspotensial i en krisesituasjon er drøye 60 prosent, men presiserer at man kan konsumere mer over kortere perioder.
Dette beredskapspotensialet ligger langt høyere enn hva Helsedirektoratet oppgir som sjømatens andel av dekningsgraden i Norge. Basert på tallene i Helsedirektoratet (2022) er denne andelen beregnet til knappe 40 prosent. Basert på statens beregninger er dekningsgraden i dag godt under 100 prosent. Benytter man våre anslag for sjømat er dekningsgraden på ca. 110 prosent.
I rapporten redegjør vi for hvordan potensialet blir påvirket av ulike typer kriser. Våre analyser viser at sjømatens langsiktige beredskapspotensial i en krise er betydelig, også i møte med svært alvorlige krisesituasjoner som omfattende naturkatastrofer eller krigssituasjoner med blokade av tradisjonelle fiskefelt og begrensninger på handel. I krisene vi har analysert spenner det mellom 40 og 74 prosent.
Hele rapporten kan du laste ned her.