Menon Economics har gjennomført en analyse på effektiviseringspotensialet i norske yrker ved bruk av kunstig intelligens (KI). I analysen benyttet vi internasjonale forskningsmetoder tilpasset norsk kontekst for estimater per yrke. Disse resultatene ble videre koblet mot lønnsnivåer, næringer, fylker og kommuner.

Resultatene avdekker at ca. 70 prosent av arbeidsstyrken kan redusere arbeidstiden med minst 10 prosent ved bruk av dagens KI-verktøy. For en betydelig del av arbeidsstyrken, nesten halvparten, kan gevinsten være så høy som 20 prosent. Videre vil den gjennomsnittlige norske arbeidstakeren bruke omkring 17 prosent kortere tid på å fullføre sine arbeidsoppgaver.

Effektiviseringspotensialet synes å være størst i høytlønnede yrker, spesielt for ingeniører, matematikere og programmerere. På næringsnivå er det tjenesteytende sektorer, som juridisk og finansiell tjenesteyting, som viser til det største effektiviseringspotensialet.

Geografisk sett er potensialet høyest rundt de store byene som Oslo, men med minimal forskjell mellom fylkene, noe som indikerer en jevn spredning av effektiviseringspotensialet på tvers av landet. I offentlig sektor finner vi at KI-verktøy teoretisk sett har potensial til å kunne kan frigjøre ressurser som tilsvarer 155 000 årsverk. Dette kan få store implikasjoner for sektorer som helse, undervisning og administrasjon.

I analysen konkluderer vi med at full utnyttelse av KI kan bidra til en verdiskaping på 577 milliarder kroner årlig, noe som tilsvarer omtrent 17 prosent av Fastlands-Norges BNP for 2022. Disse tallene belyser KIs rolle i økonomisk vekst og mulige endringer i arbeidsmarkedet, og understreker betydningen av å forberede seg på teknologiens innvirkning.

Her kan du laste ned og lese notatet.