Kvalitetssikringen var nyskapende ved at vi fikk prissatt den samfunnsøkonomiske verdien av redusert skredfare. Vi tok i bruk nyere verdsettingsstudier gjennomført av Menons Senter for Miljø- og Ressursøkonomi på reisendes betalingsvillighet for å slippe å passere skredfarlige punkter. Med utgangspunkt i denne, samt resultater fra transportanalysen, bygget vi en modell som tok hensyn til antall reisende forbi nærmere 200 skredpunkter på Vestlandet og hvordan konseptene påvirket skredfare og trafikk forbi skredfarlige punkter. Vi tilførte betydelig verdi til analysen gjennom å vise at denne nyttevirkningen var på i underkant av 4 mrd. kroner. Oss bekjent er dette andre gangen denne betydningsfulle virkningen behandles som en prissatt virkning i en samfunnsøkonomisk analyse av vegtiltak. Dette til tross for at samferdselssektoren og samfunnet legger stor vekt på at skredsikring er en viktig prioritet. Den første gangen det ble beregnet var i den mindre komplekse utredningen av KS2 E16 Nærøydalen, som ble gjennomført av Menon i 2022. Metodikken og verdsettingsfaktorene vi benyttet er overordnet sett den samme som implementert i skredmodulen til Statens Vegvesens kost-/nyttemodell, EFFEKT. SVVs modell håndterer imidlertid ikke godt mange skredpunkter og er ressurskrevende å gjennomføre analyser med. Det var derfor mer effektivt å benytte Menons modell.

Konseptvalgutredningen tar utgangspunkt i veiforbindelsene fra E134 ved Jøsendal i nærheten av Odda og til Bergensområdet, og vurderer nytte og kostnader ved alternative veitraseer regionalt til og fra Bergensområdet, men også for øst-vest-forbindelsen mellom sentrale Østlandsområdet og Bergensområdet. Deler av traséne er i dag svingete og har lav hastighet, er svært skredutsatte og man er delvis avhengig av ferge for å krysse fjorder. KVUen fant at alle konsepter var sterkt ulønnsomme, men anbefalte likevel et konsept KVUen beregnet å medføre et tap på om lag 20 mrd. for samfunnet.

I vår KS1 fant vi at KVUens alternativanalyse inneholdt en rekke mangler, som vi måtte justere for. Blant annet rangerte KVUen prissatte virkninger på en måte som ikke er i tråd med hverken Finansdepartementets rundskriv R-109/21 om samfunnsøkonomiske analyser, DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser og heller ikke SVVs Håndbok V712. Et svært omfattende og svært ulønnsomt konsept ble anbefalt på bakgrunn av at det var mulig å bygge deler av konseptet. En delvis utbygging kunne utløse om lag 85 prosent av nytten til omtrent 45 prosent av kostnaden av det fulle konseptet. I vår analyse inkluderte vi to slike nedskalerte konsepter som selvstendige konsepter. Disse to nedskalerte konseptene viste seg å være marginalt ulønnsomme, mens øvrige konsepter for full utbygging var svært ulønnsomme. En annen større metodisk svakhet i KVUen var at svært omfattende tilgrensende prosjektet, E39 Hordfast, var inkludert i KVUens nullalternativ, til tross for at den ikke er vedtatt. Å benytte korrekt nullalternativ medførte betydelige endringer i transportanalysene og prissatte virkninger. Til slutt var nytten av skredsikring ikke inkludert hverken som prissatt eller ikke-prissatt virkning i KVUens SØA, til tross for at skredfare oppgis av KVUen som et sentralt problem konseptene skal løse. Kompetanse innen transportanalyser var sentralt i prosjektet.

Vi anbefalte nullalternativet, ettersom alle konsepter var ulønnsomme. Analysen av nytten av skredsikring var likevel sentral i å vise at de nedskalerte konseptene vi la til i vår analyse potensielt kunne bli lønnsomme, dersom de ble ytterligere optimalisert og usikkerheten bedre kartlagt. I føringer for neste fase ga vi konkrete råd for hvordan de nedskalerte konseptene med enkle grep kunne optimaliseres (inkludere mer skredsikring) og hvordan usikkerheten i konklusjonen kunne reduseres, dersom oppdragsgiver ønsket ytterligere sikkerhet rundt konklusjonen før de landet på et endelig konseptvalg.

Kvalitetssikringen ble gjennomført i samarbeid med Holte Consulting og A-2 Norge. Managing Partner i Menon Heidi Ulstein var oppdragsleder for kvalitetssikringen, mens Senior Manager Peter Aalen hadde delprosjektlederansvar for den samfunnsøkonomiske analysen, inkludert utvikling av skredmodellen.

Ta kontakt med Senior Manager Peter Aalen for spørsmål angående analysen.

Rapporten kan lese her.