Ordningen med fritak for NOx-avgift og miljøavtale har gitt klare reduksjoner i NOx-utslippene, og målet i den reviderte Göteborgprotokollen ble oppnådd i 2014. I en vurdering av dagens ordning opp mot tre alternativer, anser vi en NOx-avgift uten mulighet for fritak som det beste alternativet til dagens ordning. Dette alternativet er ikke erfart i praksis, vurderingene bygger på forskning og samfunnsøkonomisk teori. Evalueringen fokuserer på utviklingen i Miljøavtalene fra 2007 til i dag og sammenligner med utviklingen i NOx-avgiften og hva som kunne vært konsekvensene om avgiften var enerådende uten miljøavtaler.

Vi finner ikke grunnlag for å konkludere om Miljøavtale1&2 ville hatt større eller mindre effekt på utslippene av NOx enn et alternativ med bare gjeldende NOx-avgift. Vi anser det imidlertid som mer sikkert at Miljøavtale 3 ville gitt større utslippsreduksjoner enn gjeldende NOx-avgift, siden innbetalingssatsen i fondet økte mer enn NOx-avgiften etter 2018. For å komme nærmere svaret på forskjellen mellom alternativet med miljøavtale og avgift, og for sikrere kunnskaper om hvilken avgift som er nødvendig får å nå utslippsmålene, trengs en oppdatert analyse av faktiske tiltakskostnader for de ulike aktørene i miljøavtalene. Det vil også være nyttig å vurdere i hvilken grad teknologiendringer framover vil løse utslippsproblemene. Strengere CO2-virkemidler trekker med seg NOx-utslippene, og kan sammen med teknologisk utvikling, modning og overgang til nye teknologier bidra til reduserte utslipp framover. I lys av dette bør også alternativer med svakere virkemidler vurderes for framtiden.

Rapporten kan lastes ned her.