Utbygging av firefelts vei på E39 Søgne-Ålgård, som ligger mellom Kristiansand og Stavanger, har høyere nytte enn det som tidligere er beregnet. På oppdrag for Kristiansand kommune har Menon gjennomført et metodeutviklingsprosjekt i tre faser: 1) Oppdatering av tidligere analyser basert på nytt veiledningsmateriale og oppdaterte trafikkprognoser, 2) følsomhetsanalyse av hvordan beregningene endres når det tas hensyn til lokale forhold, og 3) vi estimerer produktivitetseffekter og en samlet effekt på BNP ved hjelp av vår makromodell, NOREG.
Hvilke veistrekninger som prioriteres høyest for utbygging i nasjonal transportplan er delvis basert på hvilken strekning som gir høyest samfunnsøkonomisk nytte. Hensynet til et likt sammenligningsgrunnlag gjør at nasjonale gjennomsnittsverdier benyttes. Dette kan gå på bekostning av realismen i resultatene. Vi argumenterer i vår rapport for at strekningen E39 Søgne-Ålgård har høyere befolkningsvekst, høyere sysselsettingsvekst og høyere verdiskaping per ansatt enn landsgjennomsnittet. Det kan tilsi at både trafikkprognosene, godstrafikkandelen og tidsverdiene er høyere enn gjennomsnittsverdier. Beregninger justert for disse lokale særegenhetene kan medføre at den samfunnsøkonomiske nytten av strekningen i større grad belyser de reelle effektene av strekningen.

Utbyggingen av E39 Søgne-Ålgård gir også en netto verdiskapingsgevinst gjennom høyere produktivitet. Våre beregninger viser en samlet effekt på BNP på mellom 16,6 mrd. og 47,3 mrd. kroner. Beregningene av de langsiktige makroøkonomiske virkningene av utbyggingen utgjør en alternativ beregningsmetode som ikke er direkte sammenlignbar med klassiske kost-nytte analyser. Resultatene fra de to metodene vil være delvis overlappende, men kan til en viss grad utfylle hverandre. Resultatene kan imidlertid ikke summeres ettersom det er umulig å skille ut hvor mye som overlapper og det dermed vil medføre en dobbelttelling.

Bruk av flere ulike beregningsmetoder gir betydelig verdi ettersom de belyser ulike samfunnseffekter av veiutbyggingen og dermed gir et bredere og mer utfyllende beslutningsunderlag. Usikkerheten i alle beregninger av framtidige samfunnsøkonomiske effekter er stor, ikke minst når tidshorisonten blir lang. Flere beregninger med ulike forutsetninger og metodiske verktøy kan derfor belyse usikkerheten og gi mer robuste konklusjoner.

Et sentralt metodeutviklingsbidrag i dette prosjektet har bestått av en justering av transportmodellens befolkningsprognoser i tråd med forventet endring i sysselsettingsmønster av investeringen. Endring i sysselsetting er estimert i NOREG.

Rapporten kan lastes ned her. Spørsmål kan rettes til Heidi Ulstein.