I forbindelse med nye «Digital agenda for Norge» har Menon utarbeidet en ny rapport om IKT for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vårt oppdrag har vært å belyse sammenhengen mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologi, på den ene siden, og produktivitet og verdiskaping, på den andre siden, med fokus på næringslivet. Vi studerer betydningen av IKT for næringslivet i form av effekter av IKT-bruk i næringslivet, effekter av IKT-infrastruktur i næringslivet, IKT-næringens rolle og betydningen av offentlig IKT-politikk- og forvaltning for næringslivet. Vi har sett på dagens økonomiske situasjon og IKT-tilstand og tatt for oss noen teoretiske nøkkelaspekter ved IKT. Videre har vi gjennomgått funn fra sentrale studier om potensielle effekter av IKT og skissert noen mulige utviklingstrekk innen IKT i årene fremover og dets rolle i norsk økonomi.

Produktivitetsveksten i norsk næringsliv har avtatt i årene etter finanskrisen. Oljeprisfallet høsten 2014 har ført Norge inn i en nedgangskonjunktur. Samtidig raser den teknologiske utviklingen på IKT-feltet videre fremover.

Gjennom prosjektet retter vi søkelyset mot de økonomiske effektene av IKTs fremvekst langs fire dimensjoner; IKT-bruk, IKT-infrastruktur, IKT-næringen og offentlig IKT-politikk og IKT-forvaltning.

• IKT-bruk: IKT blir stadig mer utbredt og mer avansert, og bidrar til effektivisering i både næringslivet og i offentlig sektor. Samtidig blir teknologiene som benyttes stadig mer avanserte. Forskning på makroeffekter av IKT har lenge hatt utfordringer med å identifisere vekstimpulser av IKT, men en rekke bidrag i retning av at IKT øker produktiviteten hos brukerne. For øvrig er andelen med høyere utdanning innenfor IKT i Norge er ikke spesielt høyt i europeisk målestokk.
• IKT-infrastruktur: Stadig bedre IKT-infrastruktur er en forutsetning for å kunne ta i bruk de mest avanserte teknologiske løsningene til enhver tid. Flere studier dokumenterer produktivitetseffekter av god bredbåndstilgang. Norge har per dags dato blant de mest avanserte infrastrukturene for bredbånd i verden, men ofte benyttes ikke de raskeste tilgjengelige overføringsteknologiene. Dette henger sammen med relativ høy prising, hvilket igjen skyldes at nye utbyggingsprosjekter i stor grad baserer seg på at utbyggeren skal se fortjenestemuligheter i dem.
• IKT-næringen: IKT-næringen er stadig fremmarsj, selv om næringen i dag er inne i en nedgangskonjunktur. Næringen har høyere lønnsevne og er mer lønnsom, innovativ og produktiv enn de fleste andre næringer. Den utgjør en viktig støttenæring for mange andre næringer og bidrar trolig til høy IKT-kompetanse og IKT-innovasjon i norsk næringsliv. Vi anbefaler å sørge for at aktiv næringspolitikk på andre områder ikke fører til at IKT-næringen og digitaliserte næringsgrener blir forfordelt.
• Offentlig IKT-politikk og IKT-forvaltning: IKT-politikken og IKT-forvaltningen har betydning for videre økonomisk og IKT-relatert utvikling, både i næringslivet og i offentlig sektor. Denne politikken og forvaltningen er relativt omfattende og kompleks, hvilket også vil gjenspeiles av vår gjennomgang. Viktige felter inkluderer digitalisering, IKT-relatert regelverksutforming, informasjonssikkerhet, forvaltning og formidling av informasjon, digitale anskaffelser og tjenestetilbud, nærings- og kunnskapspolitikk på IKT-feltet og IKT-infrastruktur. Fremveksten av IKT har også effektivisering- og fordelingsvirkninger, som politikerne må håndtere.

Rapporten kan lastes ned her.

Vennligst ta kontakt med Rasmus Bøgh Holmen ved henvendelser om rapporten.