I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal kommuner gjennomføre konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. En konsekvensutredning omfatter å vurdere vesentlige virkninger av arealbruken for miljø og samfunn. På denne bakgrunn ønsket Miljødirektoratet en vurdering av hvordan klima- og miljøtemaer håndteres i konsekvensutredninger av kommuneplanens arealdel. Vår gjennomgang av et representativt utvalg konsekvensutredninger (med tilhørende planprogram og saksfremlegg der de var tilgjengelige) og intervjuer med utvalgte fylkesmenn og kommuner viser at kvaliteten på konsekvensutredningene kan forbedres betydelig.

De gjennomgåtte konsekvensutredningene begrunner i liten grad fastsettelse av verdi, påvirkning og konsekvens for klima- og miljøtemaer. Det redegjøres nesten ikke for usikkerhet og manglende kunnskap, samtidig som det i liten grad gjennomføres supplerende undersøkelser for å øke kunnskapsgrunnlaget. Seks av ti kommuner trekker ikke frem de største negative virkningene i oppsummeringene av samlede arealbruksendringer og saksfremleggene presenterer korte tekster med lite informasjon om klima- og miljøtemaene. Planalternativer for den samlede arealbruken eller for enkeltområder utredes i liten grad. Basert på disse funnene, og at det er utarbeidet lite veiledningsmateriell, er det naturlig å vurdere økt og forbedret veiledning for å bidra til økt kvalitet på utredningsarbeidet i kommunene.

Vår vurdering er at veiledningen både bør rettes inn mot dem som skal gjøre utredningsarbeidet, de folkevalgte og administrativ ledelse. De som skal gjøre jobben trenger realistiske eksempler på god praksis. De folkevalgte og administrativ ledelse (som fastsetter rammene for utredningsarbeidet) trenger å forstå hva en konsekvensutredning er, hvorfor den utarbeides og ikke minst hvilken verdi konsekvensutredning har som beslutningsunderlag. Vi mener at man også bør vurdere strengere håndheving av forskriften.

Rapporten kan lastes ned her.

Kontaktperson i Menon er Simen Pedersen