Evaluering av tilskudd til tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelser
Tilskudd til tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til personer med funksjonsnedsettelser er en nasjonal tilskuddsordning som forvaltes av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Menon Economics har, på oppdrag fra Bufdir, gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen. For årene 2017, 2018 og 2019, finner vi at Bufdir sine prioriteringer av søknader samsvarer godt med formålet om å bedre levekårene og livskvaliteten for personer med funksjonsnedsettelser. De aller fleste som har mottatt tilskudd har gjennomført prosjektene de har fått tilskudd til, mens flesteparten av de resterende mottakerne regner med å gjennomføre. Rundt halvparten av tilskuddsmottakerne som har besvart spørreundersøkelsen vår oppgir at tiltaket sannsynligvis ikke ville blitt gjennomført uten tilskudd. For disse tilskuddsmottakerne er det dermed grunn til å tro at ordningen har høy addisjonalitet.
Addisjonaliteten er trolig lavere for øvrige tiltak. For at tiltakene også skal bidra til måloppnåelsen, må de medføre positive effekter på levekår og livskvalitet for målgruppen. Det er vanskelig å vurdere effekten av tiltakene. En stor andel av tiltakene er rettet mot å kartlegge ulike forhold knyttet til målgruppens levekår, deriblant diskriminering, eller å spre informasjon om målgruppens rettigheter. Disse tiltakene forventes i all hovedsak å ha en indirekte effekt på målgruppen. En mindre andel av tiltakene er rettet direkte inn mot målgruppen, blant annet ved å bidra til økt arbeidsdeltakelse.
Gjennomgang av innretningen og forvaltningen av tilskuddsordningen opp mot gjeldende bestemmelser, regelverk og føringer for statlige tilskuddsordninger taler for at tilskuddsordningen tilfredsstiller dagens krav. Vi mener også at tilskuddsordningen, sett i lys av dets størrelse og begrensede muligheter til å utnytte stordriftsfordeler, er kostnadseffektiv. Vi har identifisert tiltak som kan øke tilskuddsordningens formålseffektivitet, for eksempel ved å spisse tildelingskriteriene, legge mer vekt på utløsende effekt i prioriteringen av søknader og å øke forutsigbarheten for mottakerne.
Du kan lese rapporten her.
Kontaktperson: Simen Pedersen