Menon har på oppdrag fra Norske Lakseelver vurdert hvordan man best mulig kan løse miljø- og velferdsproblemene som genereres av oppdrettsnæringen i Norge og samtidig sikre vekst i næringen over tid. Arbeidet her bygger i stor grad på det arbeid vi utførte for Nærings- og fiskeridepartementet i tilknytning til utviklingstillatelsene (Menon-publikasjon Nr. 150/2021).

Vi har særlig gått dypere inn i diskusjoner om bruk av miljøavgifter som insentiv for mer miljøvennlig virksomhet i næringen. I tillegg drøfter vi en miljøbetinget vekstordning (omtalt som en konverteringsordning) hvor oppdretter kan konvertere en tillatelsestype til en annen på visse vilkår og dermed få tillatelse til økt produksjon.

I rapporten argumenterer vi for at avgifter peker seg ut som et hensiktsmessig virkemiddel i møte med utfordringer med fiskehelse/-velferd, og på sikt potensielt lakselusproblemet. Vi argumenterer også for at en konverteringsordning vil kunne gi god effekt på miljøutfordringene med lakselus, utslipp og fiskehelse så lenge det stilles relevante funksjonskrav for disse utfordringene. Konverteringsordningen er en vekstordning og vil samtidig gi økt verdiskaping.

I et eget kapittel vurderer vi hensiktsmessige størrelser på miljøavgift og faktiske egenskaper ved en konverteringsordning i form av prosentvis tilleggsvekst og pris på tilleggsvekst.

For å både sikre bedre miljøtilstander i eksisterende anlegg, gradvis konvertering av produksjon over i mer lukkede og kontrollerte konsepter, samt solid vekst i næringen, anbefaler vi at man kombinerer avgifter med en konverteringsordning. Våre simuleringer trekker i retning av at man kan etablere særlig effektive insentiver for bedre miljø og god vekst i næringen dersom man tilbyr opp mot 50 prosent kapasitetsvekst i kombinasjon med en signifikant avgift.

Rapporten kan du laste ned her.