En etablert form for laksefiske i Norge er fiske med faststående redskaper i sjøen. Dette er en grunneierrett for de med eiendom langs fjorder, kyst og øyer, og redskapene som brukes har landforankring. Denne måten å fiske etter laks på har vært vanlig i Norge minst siden midten av 1800-tallet. Tradisjonelt har motivasjonen for å fiske på denne måten vært å skaffe seg mat og til en viss grad for salgsinntekter. Over tid utviklet fisket seg til å bli en viktigere inntektskilde for en del av fiskerne. I dag er det også slik at en del av fiskerne karakteriserer sjølaksefiske som hobbyfiske. I 2020 var det 956 sjølaksefiskere som til sammen fisket med 1 394 redskaper.

Fra slutten av 1970-tallet ble sjølaksefisket gradvis mer omfattende regulert med begrunnelse om at fisket skal bli mer bærekraftig. I 2021 ble reguleringene ytterligere skjerpet. Innstrammingene i 2021 ble debattert i Stortinget, og Stortinget ba Regjeringen gjøre en ny vurdering av innstrammingene og hvordan de vil virke konkret for sjølaksefiskere på Sørlandet. På oppdrag fra Miljødirektoratet har vi vurdert den økonomiske verdien av fisket for sjølaksefiskerne og virkningen av innstrammingene i 2021 sammenlignet med foregående år.

Våre funn, basert på en spørreundersøkelse til alle sjølaksefiskere som fisket i årene 2019-2021, indikerer at sjølakse­fiske er en næringsvei for over 50 prosent av fiskerne. Det vil si at over 50 prosent av sjølakse­fiskerne har netto salgsinntekter fra fisket. Gjennomsnittlig netto salgsinntekt fra sjølakse­fiske er cirka 10 000 kroner per år per sjølaksefisker før skatt. Om lag 26 prosent av fiskerne har høyere netto salgsinntekter enn gjennomsnittet. Det virker å være konsistent med at om lag 1/3 av fiskerne kategoriserer sitt sjølaksefiske som næring i spørreundersøkelsen. Rundt én prosent av sjølaksefiskere i utvalget har netto salgs­inntekter over 100 000 kroner før skatt. Det tilsvarer elleve personer på landsbasis. Datagrunnlaget tilsier at tre personer i Norge har netto salgsinntekter på cirka 250 000 kroner per år.

Vi anslår at om lag 12 prosent av sjølaksefiskere på landsbasis har tapt på innstrammingene i 2021. Av totalt 956 fiskere som fikk fangst i 2020 tilsvarer det mellom 110 og 120 personer. Det anslåtte bedriftsøkonomiske tapet utgjør mellom null og 17 prosent av fiskerens årlige personlig bruttoinntekt (før skatt).

Ettersom sjølaksefisket ikke er en næringsvei for en betydelig andel av fiskerne, slår vi fast at det også er knyttet en verdi til å holde på med aktiviteten i seg selv og/eller å få tilgang til lakseråvaren til eget forbruk. Vi anslår at konsumentoverskuddet per fisker i gjennomsnitt utgjør mellom 5 900 – 6 900 kroner per fisker per sesong

Tilbakemeldingene fra flere av organisasjonene vi har snakket med i prosjektet er at den økonomiske betydning­en av sjølaksefiske for fiskeren og samfunnet ville vært betydelig større i et regime der sjølaksefiske var mindre strengt regulert. Det kan på den andre siden anføres at de innførte reguleringene har vært viktige for å sikre bærekraftig høsting og bevaring av frem­tidig inntekts­grunnlag for sjølaksefiskerne. Menon Economics er et økonomisk miljø uten kompetanse til å vurdere lakse­fiskets innvirkning på laksebestander eller juridiske spørsmål omkring reguleringen av fisket. Vi lar derfor disse spørsmålene stå ubesvart. Vi har heller ikke tatt stilling til hva som er beste anvendelse av de norske villaksressursene.

Rapporten kan lastes ned her.

Kontaktperson i Menon er Simen Pedersen.