På oppdrag for Akademikerne har vi gjennomført en utredning som belyser omfang og kjennetegn ved akademikere som starter opp og driver egen virksomhet. Nordmenn blir stadig høyere utdannet, og akademikere utgjør en større andel av befolkningen enn noen gang. Parallelt med denne utviklingen ser vi en økende orientering mot entreprenørskap og selvstendig næringsvirksomhet i økonomien.

Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge, men trenden går ikke i retning av at akademikere blir stadig mer gründerorientert enn de med lavere utdanning.

Kvinneandelen blant akademikerentreprenører har de siste årene blitt betydelig høyere enn kvinneandelen blant entreprenører med lavere utdanning (henholdsvis 42 og 30 prosent). For akademikerentreprenører er dette en betydelig økning fra 32 prosent i 2005. Denne økningen i kvinneandel blant akademikerentreprenører kan bare delvis forklares med at en stadig større andel av akademikerne er kvinner.

Akademikerentreprenører opplever oftere at det er for mye å gjøre på jobben og er oftere fysisk utmattet enn entreprenører med lavere utdanning. Denne typen stress kan være drevet av både opplevd ansvar og et mindre tydelig skille mellom arbeid og fritid. Samtidig oppgir andre entreprenører at de i betydelig større grad er utsatt for middels stor eller stor risiko for arbeidsulykker i jobben sin.

Vi har gått nærmere inn på karakteristika ved de akademikerentreprenørene som starter foretakene med høyest vekst, her definert som topp 20 prosent av bedrifter målt etter vekst 5 år etter første regnskapsår. Her finner vi blant annet at vekstentreprenørene i større grad er å observere i aldersspennet 30-49 år. Dette indikerer at noe erfaring kan være nyttig før man velger å bli entreprenør, samtidig som man fremdeles bør være ung nok til å ha et langsiktig perspektiv på entreprenørskapet. Videre ser vi at menn er noe overrepresentert blant vekst­entreprenørene, noe som kan skyldes yrkesforskjeller blant menn og kvinner, der menn i større grad bygger nye bedrifter på teknologi og nye forretningsmodeller (økonomi/administrasjon).

I rapportens siste kapitler ser vi nærmere på utvalgte rammevilkår for akademikerentreprenører og presenterer noen forslag til politiske tiltak som kan bidra til å øke akademikernes bidrag til nasjonal verdiskaping gjennom entreprenørskap. Vi trekker frem kommersialiseringspermisjon ved universiteter og høyskoler, likere konkurransevilkår mellom private og offentlige tjenesteytere – særlig innen helse og omsorgssektoren, en langt bedre ordning opsjonsbeskatning i små og unge foretak, og sist men ikke minst en reduksjon i turnus- og arbeidsbelastning for utvalgte yrkesentreprenører blant akademikere. Ikke minst gjelder dette de som driver vakttjeneste (veterinærer, tannleger, leger etc.).

Her kan du lese hele rapporten.