På oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet har Menon Economics og Oxford Research analysert bruken av stykkpris og salær for utbetaling av honorar til advokater. Formålet har vært å vurdere om man bruker stykkpriser i de rette situasjonene, og om dagens stykkpriser er satt på et hensiktsmessig nivå. Hensynet fra oppdragsgiver er å få mest mulig rettssikkerhet per krone. Det er først og fremst forsvars- og bistandsadvokatoppdragene, og saker under fritt rettsråd, som er underlagt stykkpriser i dag.
Vi anbefaler endringer i fem stykkpriser under fritt rettsråd. Endringsforslagene er anslått å koste 4,2 millioner kroner i året. Vi anbefaler også at kontrollfunksjonen i domstolene styrkes, og at man forsøker å forenkle søknadsprosessen for utvidet bevilling under fritt rettsråd.

Vår gjennomgang av teori og litteratur viser at stykkpriser egner seg best til oversiktlige, gjentakende oppdrag: Der hvor rettshjelpsmottakerens behov, og den nødvendige arbeidsmengden, er forutsigbar, der ytterligere advokatbistand på marginen gir relativt liten gevinst for mottakeren, og der hver advokat over tid utfører mange like oppdrag. I disse tilfellene ville administrativ behandling av salæroppgaver gitt unødvendige kostnader og lave gevinster for mottakeren. Som en sikkerhetsventil i saker der særlige forhold tilsier tidsbruk utover stykkprisen, er det mulig å søke om utvidet bevilling/honorering etter medgått tid. For at denne ordningen skal fungere, er det avgjørende at kontrollfunksjonen sikrer at advokatene i disse tilfellene faktisk søker og får innvilget medgått tid, men at søknadene avslås/avskjæres dersom en slik tidsbruk ikke er rimelig og nødvendig.

Våre empiriske analyser viser at

• Tidsbruken varierer systematisk – både for hver advokat og mellom advokater.
• Høyere stykkpris fører til økt timebruk.
• Høyere stykkpris gir lavere variasjon i tidsbruk.
• Dommerne bruker lite tid på å kontrollere salæroppgaver i straffesaker.
• Advokatene vegrer seg for å søke Fylkesmannen om utvidet bevilling under fritt rettsråd.

Empiriske vurderinger av enkeltstykkpriser krever detaljert data av høy kvalitet. Datatilgangen har vist seg utfordrende, særlig på straffesaker og i fylkesnemndene. For fritt rettsråd har vi fått tak i svært gode data. Basert på våre analyser av de konkrete stykkprisene anbefaler vi følgende endringer i stykkpriser under fritt rettsråd

• Stykkprisen Klage over avslag på søknad om asyl – Dublin II forordninga eller 1.asyllandsakerpå to timer, anbefales hevet til tre timer.
• Stykkprisen Ekteskaps- og familiesaker, d) – Øvrige saker som ikke faller inn under bokstav a)-c)på tre timer, anbefales hevet til 3,5 timer.
• Stykkprisen Klage over avslag på søknad om voldsoffererstatning, jf. rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 6. på tre timer, anbefales hevet til 3,5 timer.
• Stykkprisen Ved søknad om asyl fra enslig mindreårig asylsøker, i saker som kan berøre rikets sikkerhet, utenrikspolitiske forhold eller der eksklusjon fra flyktningstatus kan bli utfallet på tre timer, anbefales   hevet til fire timer.
• Stykkprisen Personlig frammøte i Utlendingsnemnda på fem timer, anbefales hevet til ti timer.

Samlet kostnadsøkning for disse fem forslagene anslås til 4,2 millioner kroner i året.

Til sist anbefaler vi at kontrollfunksjonen i domstolene styrkes, og at man forsøker å forenkle søknadsprosessen for utvidet bevilling under fritt rettsråd. Staten vil ikke ha tilstrekkelig kontroll på kostnadene der advokater honoreres etter medgått tid, hvis ikke kontrollfunksjonen er god nok. Under fritt rettsråd velger mange advokater å yte rettshjelp godt utover stykkprisen selv om de ikke får betalt for det. En kan ikke forvente at advokater over tid skal yte denne rettshjelpen hvis de ikke får innvilget utvidet bevilling der dette er nødvendig.

Rapporten finner du her. Den er også lagt ut på regjeringen.no.