Naturen er sentral i norsk historie og Norges merkevare. Nasjonalparkene, verdensarvområdene, særegne naturområder og dyrearter representerer det ypperste av Norge. Ved å formidle kunnskap om natur- og kulturgoder bidrar autoriserte besøkssentre til økt opplevelse og bedre bevaring av disse godene, samt til økt verdiskaping i lokalt reiseliv. Besøkssentrene berører altså viktige samfunnsområder, som reiseliv, kultur og undervisning, i tillegg til miljø og natur. Deres samfunnsnytte er langt større enn offentlig finansiering av sentrene. Besøkssentrene har videre potensiale til å ta en større og mer synlig rolle i bevaringen av natur og i merkevarebyggingen av Norge: besøkssentrene kan være fyrtårn for norsk natur. Intervjuer med og andre tilbakemeldinger fra besøkssentrene tilsier at for å sikre drift som ivaretar autorisasjonskravene og gir attraktive besøkssentre, er det investerings- og driftsbehov på hhv. 2 og 3,5 mill. kr i året per besøkssenter.

Et autorisert besøkssenter er et fysisk senter med autorisasjon til å spre kunnskap om norsk natur. Autorisasjonen gis av Klima- og miljødepartementet og forvaltes av Miljødirektoratet. Høsten 2020 var det 32 autoriserte besøkssentre spredt over hele landet. Sentrene er i delt inn i nasjonalpark-, rovdyr-, verdensarv-, våtmarksentre og villreinsentre, avhengig av hvilke natur- og kulturverdier de representerer.

På oppdrag for Autoriserte Besøkssentre i Norge har Menon Economics utredet samfunnsnytten til disse besøkssentrene.
Denne rapporten er resultatet av dette arbeidet.