Klimaendringene gjør Norge mer utrygt. Endringene vil blant annet medføre større fare for ekstrem nedbør, flom, skred og stormflo, og slike hendelser vil skje hyppigere og med større intensitet. Vi kan langt på vei sikre oss mot fysisk klimarisiko ved å vite mest mulig om sannsynligheter for og konsekvensene av mulige kommende hendelser. Således kan vi tilpasse samfunnet til et endret klima. Å sikre seg mot all risiko i Norge er imidlertid en umulig oppgave, både fordi det vil skje hendelser som ikke kan forutses, og fordi risikoen i mange tilfeller er lav i forhold til kostnadene ved sikring. Da vil det være mer lønnsomt å ta kostnadene først når hendelsene inntreffer. Vi bør skaffe oss mest mulig kunnskap om risikoen og innta en nyansert tilnærming til hvilken risiko vi skal sikre oss mot og hvilken risiko vi kan leve med.

Forebygging av klimarisiko har en pris. For kommuner er prisen på klimatilpasning, innenfor et samlet budsjett, at andre kommunale tjenester må nedprioriteres. Økt rammetilskudd og øremerkede statlige midler til lokal klimatilpasning vil også bety at vi må nedprioritere andre gode formål i samfunnet. Det er derfor viktig at nytten av tilpasningen som gjennomføres minst overstiger kostnadene. Og selv om nytten av tilpasningen er større enn kostnadene, kan likevel budsjettkronene gi større avkastning andre steder i samfunnet.

I dette forprosjektet ser Menon og NGI nærmere på hvordan samfunnsøkonomiske analyser, det vil si analyser av nytte- og kostnadsvirkninger, kan identifisere de mest lønnsomme klimatilpasningstiltakene. Som praktiske eksempelstudier har går vi nærmere inni tiltak som:

• Reduserer omfanget av kjelleroversvømmelser utløst av ekstremregn i Kongsten Hageby i Fredrikstad kommune.
• Reduserer faren for skader av skred- og flomhendelser i Stryn kommune.

De mest lønnsomme tiltakene forventes å gi høy velferdsmessig avkastning. I Fredrikstad finner vi at 1 krone investert i tiltak for å redusere sannsynligheten for kjelleroversvømmelser kan gi mellom 1,5 og 2,1 krone i avkastning. I Stryn finner vi at lønnsomheten avhenger av faresonen som sikres. Samtlige sikringsstrategier er lønnsomme for sikring av skred som forventes å forekomme hvert hundrede år og sikring av flom som forventes å forekomme hvert tohundrede år. Den mest samfunnsøkonomisk lønnsomme sikringsstrategien vi har identifisert tilsier at 1 krone investert for å redusere faren for skredskade gir en avkastning på mellom 4,2 og 6,2 kroner. Vi har kun prissatt nytten av redusert skade på bygninger, tap av liv og helse og kommunens kostnader (redning, evakuering og opprydding) i Stryn. Det er derfor grunn til å tro at avkastningen av klima­tilpasningen er betydelig høyere, når en tar med andre nytteverdier, som for eksempel nytten for annen infrastruktur og ikke-prissatte verdier som opplevd utrygghet.

Rapporten kan lastes ned her.

Finans Norge sin omtale av rapporten.

Kontaktperson: Simen Pedersen

Foto: Krister Kristensen, NGI