Skip to content

Hvem har makt over Norges kritiske digitale infrastruktur?

News

By Menon Economics

2024 156

Menon har analysert eierskapet i selskapene tilknyttet kritisk digital kommunikasjonsinfrastruktur i Norge. Analysen er gjennomført på oppdrag for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet som en del av Ekomsikkerhetsutvalgets arbeid. I analysen har vi sett på hvilke aktører som i siste instans eier denne infrastrukturen, med særlig fokus på utenlandsk eierskap.

Norge står overfor nye sikkerhetsutfordringer på grunn av økende digitalisert infrastruktur. Der fysisk kontroll over infrastruktur tidligere kunne være tilstrekkelig, har digitalisering endret spillereglene og gjort eierskap i digital infrastruktur stadig mer relevant i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har advart om at både Russland og Kina kan bruke oppkjøp og investeringer for å sikre strategiske fordeler. Manglende nasjonal kontroll kan dermed utgjøre en trussel mot våre nasjonale interesser.

Hvem har reell makt over et selskap?

Det direkte eierskapet synliggjør bare i enkelte tilfeller hvem som har reell innflytelse over et selskap. Ofte må eierskapet spores tilbake mange ledd før man kan avdekke de reelle eierne. Dette er utfordrende i enkelte tilfeller med utenlandsk eierskap, på grunn av forskjeller i grande av tilgjengelighet av eierskapsinformasjon i ulike land. Eksempelvis er det vanskelig å nøste opp i eierstrukturer i selskaper registrert i lavskatteland som Caymanøyene og De britiske jomfruøyene. Dette er også tilfellet for investeringsfond hvor man ikke nødvendigvis vet hvem investorene er. Disse forholdene gjør det nødvendig å se til alternative kilder til offentlige registre for å få en fullstendig oversikt over selskapenes eierstruktur.

Tre risikoelementer

Vår rapport identifiserer ikke vesentlige risikoelementer ved eierstrukturen til de kartlagte selskapene, men fremhever elementer det er viktig å være bevisst på i en risikovurdering:

  • Eierskap fra udemokratiske land. I selskapene som på papiret har ryddige eierstrukturer, kan det stilles spørsmål ved hvor reell makt eierne besitter er når selskapet eies fra et udemokratisk land. Et eksempel på dette er kinesiske Huawei, som ofte blir ansett som en problematisk leverandør grunnet Kinas etterretningslovgivning, som innebærer at selskaper til enhver tid kan bli pålagt å dele informasjon med myndighetene.
  • Eierskap og makt konsentrert på politisk markerte enkeltpersoner. At makt over kommunikasjonsinfrastruktur konsentreres på enkeltpersoner, er i seg selv et betydelig risikomoment. Når disse enkeltpersonene i tillegg sitter på politisk makt, kan personlige interesser gi betydelige konsekvenser for sikkerhet og beredskap. Et eksempel på slikt eierskap er satellittleverandøren Starlink, som er majoritetseid av Elon Musk Trust.
  • Eierskap gjennom lavskatteland. Eierskap gjennom lavskatteland er nokså vanlig blant mange aktører, og det finnes en rekke motivasjoner bak en slik organisering av eierskap. Motivasjonen kan både være et ønske om å skjule reelle eiere eller at det i mange tilfeller forenkler internasjonale investeringer. I et scenario hvor selskap som eier kritisk infrastruktur er eid gjennom lavskatteland, uten transparens lenger bak i eierkjeden, kan man likevel ikke utelukke at dette gjøres ut ifra et ønske om å skjule hvem som har reell kontroll over infrastrukturen.

Menon er et av Norges ledende miljøer for analyser av eierstrukturer i norsk næringsliv

Denne rapporten inngår i en lang rekke eierskapsanalyser utført av Menon. Takket være vår eierskapsdatabase, som inneholder en fullstendig kartlegging av eierskapshierarkiet til samtlige norske foretak siden 2005, står Menon i en unik posisjon til å gjennomføre analyser av både nåværende og historiske eierstrukturer. Dette suppleres med både offentlige og private eierskapsdatabaser i andre land, selskapers regnskaps- og årsrapporter og andre åpne kilder for å videre avdekke de internasjonale eierskapskjedene.

News