I denne rapporten evaluerer vi ordningen med utviklingstillatelser for havbruksnæringen og utreder alternative fremtidige ordninger som kan bidra til samme målsetting om å løse flere av miljø- og arealutfordringene som næringen står overfor. Utredningen er skrevet på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet i samarbeid med Nofima og Simonsen Vogt Wiig.

Vi anbefaler at man erstatter dagens ordning – og dagens unntaksordning for kapasitetsvekst i trafikklyssystemet – med følgende tre gjensidig forsterkende og utfyllende ordninger:

1. Videreføre en justert ordning for utviklingstillatelser som kun retter seg mot drift på utfordrende/eksponerte lokaliteter. Vi anbefaler at konverteringen fjernes og at ordningen stiller krav til at tillatelsene anvendes på de typene lokaliteter som man har planlagt å benytte (se kapittel 8.1).
2. Samtidig innføre en ordning for miljøbetinget kapasitetsvekst som åpner for større vekst dersom man oppnår strenge miljøkrav, slik man gjør i (paragraf 12 i produksjonsområdeforskriften) i dag. Her bør også insentivene styrkes ved at vederlaget for vekst reduseres markant (se kapittel 8.2).
3. Etablere en statlig tilskuddsordning for utvikling av relevant testinfrastruktur for leverandørnæringen, basert på en koordinert kombinasjon av flere eksisterende virkemidler. Her tenker vi at Sivas Norsk katapult-ordning bør står i sentrum for satsingen, men at denne koordineres med andre virkemidler basert på samme type samarbeid som man har benyttet i Pilot-E-ordningen (se kapittel 8.4).

De tre ordningene er komplementære. Der den justerte utviklingstillatelsen tar hånd om områder der det er behov for radikal innovasjon der selve teknologikonseptet må vurderes, tar den miljøbetingede kapasitetsveksten seg av områder der man kan oppnå mye også gjennom inkrementelle innovasjoner. Sistnevnte ordning ligger tett opp til en såkalt «trafikklysnøytral ordning» der man premierer evne til å oppnå miljømålsettinger i anleggene/lokalitetene. Tilskudd for utvikling av testsentre vil i større grad sikre at leverandørnæringen får gode innovasjonsvilkår i de fasene av utviklingsprosjekter der man har behov for utprøving av nye løsninger over tid og der man kan vise frem (demonstrere) sine løsninger for fremtidige kunder. Til sammen dekker man med disse tre ordningene i større grad behovet for statlig involvering i innovasjonsaktivitetene i et bredere spekter av prosjekter.

Rapporten kan du laste ned her.