I februar 2017 ble rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling – for økt deltakelse og mestring» fremlagt av Hjelpemiddelutvalget. Utvalget så på mulige endringer i dagens hjelpemiddelformidling, for å være bedre rustet til fremtidige utviklingstrekk i økonomien.

Et flertall i Hjelpemiddelutvalget foreslo i å overføre ansvaret for hjelpemidler som sikrer adkomst til bolig og hjelpemidler som krever fastmontering i bolig fra Folketrygden og Hjelpemiddelsentralen til Husbanken og kommunene. Utvalgets målsetning med dette er å øke insentivene i kommunene til å implementere mer varige løsninger fremfor bruk av midlertidige hjelpemidler.
Menon har på oppdrag av Norges Handikapforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon gjort en samfunnsøkonomisk vurdering av dette forslaget, for å belyse konsekvensene for bruker og pårørende, og andre aktører i hjelpemiddelformidlingen. I tillegg har Stiftelsen Sophies Minde bidratt med finansieringen av prosjektet.

I utredningen finner vi at det er åpenbare negative samfunnsvirkninger knyttet til utvalgets forslag. Disse bæres i all hovedsak av brukerne og pårørende. Det skyldes at forslaget medfører at funksjonshemmede ikke lenger vil ha lovfestede rettigheter til de aktuelle hjelpemidlene, slik som i dag. Samtidig innebærer forslaget at hjelpemidlene går over fra en utlånsordning i Hjelpemiddelsentralene til en tilskuddsordning hos Husbanken. Dette betyr at brukerne trolig må delfinansiere hjelpemidlene. Faren for at brukere ikke får dekt sine behov vil dermed øke, noe som resulterer i at deres muligheter til å leve og bo selvstendig svekkes Disse virkningene vil forsterkes av at det er store variasjoner i kommunenes evne til å kompensere brukerne. Variasjoner i kommunenes økonomiske handlingsrom og Husbankens fordeling av midler vil sannsynligvis også skape ulikheter i tilbudet til funksjonshemmede.
En mulig samfunnsgevinst av omleggingen er at offentlige utgifter knyttet til hjelpemidler trolig vil frigjøres og kan skape nytte gjennom andre formål. I tillegg kan omleggingen gi kommunene sterkere insentiver til å satse på varig boligtilpassing fremfor midlertidige løsninger. Dette kan redusere behovet for hjelpemidler, og dermed redusere offentlige utgifter på sikt.

Vi finner imidlertid at det er stor usikkerhet forbundet med realiseringen av nyttegevinstene som følge av forslaget. Etter vår vurdering er det blant annet usikkert hvorvidt utvalgets forslag faktisk vil gi sterkere insentiver til å satse mer på varige løsninger for en tilgjengelig boligmasse. Samtidig kan vi med høy sikkerhet slå fast at forslaget vil ha negative virkninger for bruker. Gevinsten av at det kanskje blir mer varige løsninger går på bekostning av rettighetene til de som trenger spesialtilpassede hjelpemidler uansett om boligen er tilgjengelig eller ikke. Det er derfor sannsynlig at nytten ved forslaget er lavere enn kostnadene.
Rapporten kan lastes ned her