Språkkapittelet i sameloven regulerer rettigheter og plikter med formål om å legge til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk. Med bakgrunn i den norske offentlige utredningen Hjerte­språket foreslås det en rekke justeringer i samelovens språkkapittel. Menons utredning omfatter å vurdere de økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte endringene. Vi har basert våre vurderinger på intervjuer med berørte aktører i dagens forvaltningsområde og tilgjengelig statistikk/litteratur.

Vår vurdering er at økte krav til planlegging for å styrke samiske språk gir økte kostnader for kommunesektoren. Vi anslår at den reelle kostnads­økningen samlet for kommunene og fylkeskommunene utgjør mellom 3,9 og 6,6 millioner kroner per år. Flere av de foreslåtte tiltakene omfatter å redusere barrierene for å ta del i det nye språk­området, sammenliknet med dagens forvaltningsområde for samisk språk, eksempelvis ved å innføre differens­ierte krav til kommun­ene. Det er grunn til å tro at disse endringene utløser at flere kommuner ønsker å være en del av det nye språk­området. Kommunenes respons avhenger naturligvis av beslutninger i kommunestyret, og er derfor svært usikker. Den samlede konsekvensen for kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn kan utgjøre mellom 0 og 54 millioner kroner per år. I hvilken grad inn­lemmelser utløser kostnadsdekkende tilskudd er naturligvis avgjørende for kommunenes beslutninger om inn­lemmelse. Forslagene omfatter også at et sted mellom 46 og 111 statlige virksomheter får krav om å svare på samisk ved skriftlige henvendelser og å informere om rettigheten. Effekten av forbedret tilbud og økt informasjon om rettigheter på antall skriftlige henvendelser på samisk er veldig usikker. Basert på begrunnede forutsetninger finner vi at eksempelvis 1 000 ekstra henvendelser på samisk per år gir en merkostnad på 3,0 millioner kroner per år. Anslaget omfatter ikke transaksjonskostnadene som knytter seg til å finne ut hvordan man går frem for å oversette, etablering av rutiner mv. (engangskostnader). Det er usikkert hvilke konsekvenser krav til likestilling av samisk og norsk i forvaltningen vil ha for språkutviklingskommunene.

Forslagene til lovendringer kan samlet sett øke etterspørselen etter ressurser som kan oversette og tolke på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Dette kan igjen øke prisene og bidra til økt konkurranse om allerede knappe ressurser. Det taler for at offentlig sektor sin mulighet til å følge opp forslagene på kort sikt er begrenset. Vår vurdering er at man bør etablere indikatorer på tilbudsomfanget og markedsbalansen (innenfor hvert samiske språk) og gradvis rulle ut lovendringene når det er kapasitet i systemet til å gjøre jobben. Parallelt bør det jobbes for å finne fellesløsninger for gjenbruk av oversatte tekster, effektiv deling av språkressurser og andre former for samarbeid.

Rapporten kan du laste ned her.

Kontaktperson i Menon er Simen Pedersen