På oppdrag fra Miljødirektoratet har Menon senter for miljø- og ressursøkonomi (MERE) i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) tidligere (i 2021) utarbeidet et forslag til opplegg for evaluering av «Bekjempelse av fremmede skadelige organismer – Tiltaksplan 2020-2025», herunder utarbeidet forslag til indikatorer. I rapporten som presenteres her, har vi gjennomført en nullpunktsmåling av de foreslåtte indikatorene, og vi foreslår også noen justeringer basert på erfaringene fra dette arbeidet.

Fremmede arter anses som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. I tråd med denne innsikten vedtok regjeringen Tiltaksplan 2020–2025: Bekjempelse av fremmede skadelige organismer. Målet med tiltaksplanen er «at sektorsamarbeidet medvirker til å begrense innførselen, spredningen og effektene av fremmede skadelige organismer. Som følge av sektorsamarbeidet skal den negative påvirkningen fra fremmede skadelige organismer på økosystemenes tilstand og deres evne til å levere økosystemtjenester, etter fem år være lavere enn ved tidspunktet for vedtagelse av planen».

Hovedmålet med opplegget for evaluering som ble utarbeidet i Magnussen mfl. (2021), var i tråd med hovedmålsettingen for tiltaksplanen å kunne måle om naturen og samfunnet har beveget seg i retning av måloppnåelse for tiltaksplanen. Det vil si at den negative påvirkningen fra fremmede arter på økosystemenes tilstand og deres evne til å levere økosystemtjenester er lavere etter gjennomføring av tiltaksplanen enn den var før. Det tas også sikte på å måle om det i tiltaksplanens virkeperiode har blitt mer begrenset innførsel, spredning og effekter av fremmede arter (og om mulig: hvorvidt sektorsamarbeidet har bidratt til dette). Magnussen mfl. (2021) foreslo ikke en indikator for hvert enkelt tiltak, men inkluderte en kategori indikatorer som har til hensikt å måle i hvilken grad sektorsamarbeidet har lykkes, hvorvidt regelverk, veiledninger, kunnskapsgrunnlag mv. er utviklet og implementert osv. Det er forslaget til indikatorer i Magnussen mfl. (2021) som er nullpunktmålt, testet og justert i denne rapporten.

Indikatorsettet som er utviklet, vil ikke alene gi svar på om alle overordnede føringer og tiltak er gjennomført og målsettinger oppnådd ved tiltaksplanens slutt. Det må ses i sammenheng med måloppnåelse for øvrige tiltak og føringer, som kan vurdere mer direkte i en sluttevaluering, slik som vist for hvert enkelt tiltak i rapporten. Det må dessuten understrekes at det tar tid før tiltak gir seg utslag i naturen – og kan måles i fremmedartslista, rødlister, osv. Tiltaksplanperioden og oppdatering av f.eks. fremmedartslista er ikke synkronisert i dag, og man kan derfor ikke «avlese» endelige resultater i naturen av tiltakene den dagen tiltaksplanens periode er over. Når det likevel anbefales å benytte en rekke indikatorer som tar sikte på å måle tilstand, effekter og resultater «i naturen», er det fordi det er forbedringer der som er hovedmålsettingen for tiltaksplanen, og tiltak mot fremmede arter er etter all sannsynlighet ikke slutt ved tiltaksplanens slutt. For å måle at det gjøres innsats i form av kroner, årsverk, tiltak, at samarbeidet mellom sektorene styrkes osv., er det også lagt inn en rekke indikatorer som måler det, og som i større grad kan måles ved tiltaksperiodens slutt, og som sammen med andre evalueringsspørsmål kan svare på de mer organisatoriske tiltakene i tiltaksplanen.

Rapporten kan du laste ned her.