Menon Economics har, i samarbeid med THEMA og professor Knut Einar Rosendahl (NMBU), gjennomført en områdegjennomgang av støtteordningene i klimapolitikken på oppdrag for Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Gjennomgangen omfatter 41 ordninger under Enova, Innovasjon Norge, Landbruks­direktoratet, Gassnova, Klima- og miljødepartementet, Kystverket og Miljødirektoratet, tilsvarende 3,3 mrd. kroner årlig. Anbefalingene bygger på vurderinger av i hvilken grad ordningene bidrar til å redusere utslippene av klimagasser, kostnader ved å kutte utslipp målt per tonn CO₂, om ordningene stimulerer til mer innovasjon og nettverksutbygging enn det markedet leverer alene, og i hvilken grad de støtter prosjekter som allerede er dekket av klimaavgifter eller andre klimavirkemidler. Vår vurdering er at 13 ordninger er hensiktsmessig innrettet og bidrar til en kostnadseffektiv oppnåelse av Norges klimamål, og vi anbefaler at disse videreføres i sin nåværende form. Dette er ordninger som støtter kostnadseffektiv teknologiutvikling, eller er rettet mot nettverkseffekter og opptak av karbon i skog som ikke er regulert gjennom avgifter eller andre virkemidler. Vi anbefaler at seks ordninger endres og videreføres. Endringsforslagene innebærer tydeligere innretning mot klima, teknologiutvikling og nettverksbarrierer, flytting av ordninger til andre forvaltere og sammenslåing av ordninger. Vi mener disse justeringene vil øke ordningenes måloppnåelse. For seks av ordningene anslår vi de samfunnsøkonomiske kostnadene til mellom 500 og 1000 kroner per tonn CO₂. Det er ikke opplagt hva som er den riktige prisen på utslipp av klimagasser, spesielt på lengre sikt, det vil si hvor høye samfunns­økonomiske kostnader per tonn CO₂ en kan akseptere innenfor et krav om kostnadseffektivitet. Om en legger til grunn at samfunnet har en høyere betalingsvillighet for utslippsreduksjoner enn dagens avgift på 450 kroner per tonn CO₂, vil disse ordningene kunne være kostnadseffektive. Vi anbefaler likevel å heve CO₂-avgiften framfor å subsidiere modne teknologier på dette kostnadsnivået. For de sju dyreste ordningene er anslåtte samfunnsøkonomiske kostnader på over 2000 kroner per tonn CO₂. Dette anser vi er langt over kostnadseffektivt nivå. Vi anser at ytterligere sju ordninger har små eller ingen virkninger på utslippene av klimagasser. Disse er generelt begrunnet i andre miljøproblemer, næringshensyn, forsyningssikkerhet eller andre virkninger, og kan ha utslippsvirkninger som en sideeffekt. Vi anbefaler at disse 14 ordningene avvikles som klimaordninger. Disse støtteordningene kan ikke begrunnes som klimavirkemidler, og de må begrunnes i andre nyttevirkninger om de skal videreføres. Hele rapporten kan lastes ned her. Kontaktperson i Menon: Annegrete Bruvoll