De siste ti årene har helseindustrien opplevd kontinuerlig vekst, med økning i omsetning og sysselsetting hvert eneste år siden 2014. I 2023 omsatte helseindustrien for 76 milliarder kroner, stod bak verdiskaping på 22 milliarder kroner, og sysselsatte 13 300 personer. Fra 2014 til 2023 vokste omsetningen i gjennomsnitt med syv prosent årlig, mens sysselsettingen har vokst med en gjennomsnittlig rate på tre prosent. Selskapene selv forventer at veksten vil fortsette, med en forventet omsetningsvekst på åtte prosent i 2024 og ni prosent i 2025.

Selv om omsetningen har økt, har selskapenes lønnsomhet gått ned siden 2020. Fallet i lønnsomhet var spesielt stort fra 2020 til 2022, mens det i 2023 var noe tegn til bedring. I 2023 var den samlede driftsmarginen for helseindustrien ni prosent. Til sammenligning var den gjennomsnittlige driftsmarginen fra 2014 til 2019 12 prosent.

Helseindustrien eksporterte for 29 milliarder kroner i 2024, noe som er en økning på 19 milliarder siden 2018. Veksten har vært spesielt sterk mellom 2021 og 2023, hvor eksporten økte med 5 milliarder kroner, eller 23 prosent, i løpet av to år. Den sterke økningen i eksport må imidlertid sees i lys av svekkelsen av den norske krona, i tillegg til at den konsentrerer seg rundt et fåtall bedrifter.

Ser vi bak kulissene, er det imidlertid enkelte tegn som bør vekke bekymring for helseindustriens videre utvikling. Både FoU-investeringer og registrering av nye patenter viser en fallende trend over de siste årene. Mellom 2021 og 2023 falt helseindustribedriftenes egen FoU-innsats, målt gjennom antall SkatteFUNN-prosjekter, med 17 prosent. I tillegg er antall bedrifter med industriell produksjon i Norge er lavt, og ser ut til å ha blitt redusert siden 2020. I 2020 identifiserte vi 60 bedrifter med industriell produksjon. I årets undersøkelse er det kun 37. Videre er det en merkbar økning i antallet J-kurvebedrifter innen helseindustrien, noe som gir rom for to forskjellige tolkninger. På den ene siden kan denne veksten symbolisere en bølge av nyskaping, der en større underskog av bedrifter befinner seg i en førkommersiell eller tidlig utviklingsfase. På den andre siden kan den økte graden av J-kurvebedrifter også tolkes som et symptom på stagnasjon blant tidligfasebedrifter. Det vil si at mange av disse selskapene kan stå overfor betydelige utfordringer med å oppnå kommersialisering og skalering av sine produkter og tjenester, og dermed forblir fastlåst i tidlige utviklingsfaser uten bærekraftig økonomi. Helseindustriens investeringer i realkapital, samt såkorn- og venturekapitalinvesteringer, viser heller ingen markant vekst. På den positive siden har en stor andel av helseindustribedriftene lykkes med å hente ny egenkapital, på tross av svake markeder for risikokapital.