På oppdrag fra Biogen Norge har Menon Economics analysert systemet for innføring og refusjon av digitale terapier i Norge. Vi finner at digitale terapier representerer en stor mulighet for å behandle mange lidelser på en kostnadseffektiv måte som gir verdi både til pasient og til samfunnet. En uklar og fragmentert prosess for markedstilgang for digitale terapier i Norge begrenser likevel tilgjengeligheten til nye medisinske innovasjoner. Evaluering og innføring av digitale terapier er fortsatt et relativt umodent område, både i Norge og i Europa. Blant foregangslandene er Tyskland og Belgia som har etablert egne sentraliserte systemer for evaluering og refusjon av digitale terapier. Dagens prosess for markedstilgang og refusjon av digitale terapier i Norge er uforutsigbar og fragmentert. Digitale terapier er i dag klassifisert som medisinsk utstyr der det i utgangspunktet finnes et etablert system fra idé til innføring og finansiering. Det er imidlertid en forskjell mellom system og praksis. For å sikre pasienters tilgang til effektive digitale terapier er det nødvendig å klargjøre hva slags teknologi som er relevant for metodevurdering, hvilken type metodevurdering som eventuelt er aktuell og skape mer forutsigbarhet innenfor systemet vi har i dag. Samtidig vil det være nyttig å vurdere alternative måter å gjennomføre evalueringer og tilgjengeliggjøring av digitale terapier. For å få raskere tilgang til digitale terapier er det behov for klarhet i blant annet følgende spørsmål:

• Hva slags medisinsk utstyr skal metodevurderes? Er digitale terapier relevant for metodevurdering?
• Hvilken type metodevurdering er eventuelt relevant for digitale intervensjoner?
• Hvem skal gjennomføre metodevurderingen og hvor lang tid skal det ta?

Rapporten er tilgjengelig her. Arbeidet ble presentert på et frokostmøte 5. juni arrangert av LMI og Biogen.