Denne studien presenterer for første gang en nærmest full kartlegging av arbeidsstyrken i filmbransjen med en oversikt over kompetansesammensetningen i dag, samt utvikling over tid. Vi peker på utfordringer som bransjen møter i dag og drøfter årsaker og mulige grep for å møte fremtidige utfordringer. Mange av de trekkene ved bransjen som vi presenterer er godt kjent for de som arbeider i næringen. Men en helhetlig og omfattende analyse av situasjonen knyttet til kapasitet og kompetanse kan gi både bransjeaktører og utenforstående et mer nyansert og balansert perspektiv på de nåværende og fremtidige utfordringene.

Behovet for arbeidskraft i den norske filmbransjen har vist store variasjoner de senere årene. Både økonomiske svingninger og teknologiske/strukturelle endringer i bransjen har påvirket behovet for arbeidskraft og kompetanse med relativt kraftige opp- og nedturer. Dagens klare nedgang i aktivitet, dels som følge av kraftige justeringer i strømmemarkedet, er et tydelig eksempel på slike svingninger. Nedgangen i 2023 og 2024 har vært dramatisk, særlig sammenlignet med toppåret 2022 men også sammenlignet med årene før dette. Våre tall for 2023 indikerer et fall i antall jobber på 40 prosent og et fall i antall aktive filmarbeidere på 30 prosent. På grunn av den kraftige nedgangen er det nå mye ledig kapasitet i bransjen.

Den viktigste enkeltårsaken for å gå ut av bransjen er manglende tilgang til arbeid året rundt. Filmbransjen er en sesongbransje. Svingningene drives av eksterne faktorer som vær og lysforhold, samt interne faktorer som TV- kanalenes sesong-sykluser.

Kompetansen til norske filmarbeidere oppleves gjennomgående som høy. I Norge er ofte teamene små og filmarbeidere fyller flere roller enn i utlandet. Konkurransen med utenlandske filmarbeidere varierer avhengig av yrkesgruppe. For filmarbeidere innenfor mer tekniske funksjoner med preg av håndverk på settet, er konkurransepresset fra utlandet sterkt, men det er også denne gruppen som produsentene opplever størst mangel på i Norge. Når produksjoner legges til utlandet er det derimot hovedsakelig på grunn av krav knyttet til finansiering og kostnadsvurderinger, og bare delvis kompetanse. Tilskuddsordninger blir fremhevet som en av de viktigste enkeltfaktorene som avgjør hvor en produksjon legges.

Filmbransjen står overfor betydelige utfordringer når det gjelder fremtidige kompetansebehov. Digitalisering av filmmediet skaper et raskt voksende behov for utdanningen innen VFX og digitale tjenester, som i økende grad benytter generativ KI i visualiseringsarbeidet. Det er både viktig med formell utdanning og kontinuerlig opplæring «on-the-job» for å holde tritt med teknologi- og samfunnstrender. Per dags dato mener filmarbeidere at de ikke har tilstrekkelige verktøy for å forberede seg på fremtidens kompetansebehov. Det mangler åpenbart gode etterutdanningstilbud. Filmarbeidernes fleksibilitet og tilpasningsevne er imidlertid en styrke i møte med en bransje i kontinuerlig endring.

Du kan se omtale av rapporten på NFIs hjemmesider og opptak av fremleggelse av rapporten i februar 2025 her.