DFØ publiserte 13. juni sin nye veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Menon Economics gratulerer! Den nye veilederen er mer praktisk, med flere konkrete eksempler og tips. De største endringene i veilederen er i problembeskrivelsen, i identifikasjon av samfunnsøkonomiske virkninger og i behandlingen av ikke-prissatte virkninger. Flere av de nye momentene bygger på Menons tidligere arbeid. Den stegvise tilnærmingen og bruk av årsaks-virkningsdiagrammer som Menon introduserte i vår rapport for Concept om forbedret metode for ikke-prissatte virkninger, er tatt inn i DFØ-veilederen som anbefalt metode for å identifisere samfunnsøkonomiske virkninger. Menon, ved Kristoffer Midttømme, har bistått DFØ i deres prosjektgruppe i arbeidet med ny veileder, og er svært godt kjent med endringene som nå har kommet. I tillegg til DFØs veileder, bistår Menon for tiden både Statsbygg og Finansdepartementet i utviklingen av deres KVU-veiledere, og vi hjelper flere av kundene våre med sektorveiledere og kursing i utvalgte tema i samfunnsøkonomiske analyser. Dersom din virksomhet ønsker workshops eller kursing i den nye veilederen, eller vurderer å utvikle sektorveileder, ta kontakt med Kristoffer Midttømme, Magnus U. Gulbrandsen eller Heidi Ulstein. Her kan du se hva som er nytt i DFØs veileder DFØ anbefaler nå følgende stegvise prosess:

1. Identifiser de berørte gruppene.
2. Spesifiser egenskapene som driver virkningene for de berørte gruppene.
3. Bruk årsaksforholdene til å finne de samfunnsøkonomiske virkningene.
4. Ta en ekstra sjekk – er det noe som er fordelingsvirkninger eller telt dobbelt?

(Kilde: Ny DFØ-veileder kapittel 3.3.2) Veilederen trekker blant annet fram dette eksemplet på et årsaks-virkningsdiagram: (Kilde: Figur 3.13 i kapittel 3.3.2 i Ny DFØ-veileder) DFØ anbefaler ikke lenger bruk av pluss/minus-metoden for vurdering av ikke-prissatte virkninger. Dette er for å redusere faren for at beslutningstaker feilaktig «slår sammen plusser og minuser» når de vurderer samlet samfunnsøkonomisk verdi. DFØ understreker nå at de ikke-prissatte virkningene er samfunnsøkonomiske virkninger på linje med de prissatte, og «at betalingsvillighetsprinsippet skal benyttes uavhengig av om verdien vurderes kvantitativt eller kvalitativt.⁵⁰ For prissatte virkninger innebærer det å ivareta betalingsvillighetsprinsippet at verdien per enhet av en virkning skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå eller unngå den. Mens for ikke-prissatte virkninger innebærer prinsippet at man gjør en kvalitativ (skjønnsmessig) vurdering av hvilken verdi eller betydning virkningen har for befolkningens velferd.» (Kilde: Ny DFØ-veileder kapittel 3.4.1)