
Menon har utredet bostøtten med fokus på effekter for brukerne
Av Menon Economics

Bostøtten er en behovsprøvd statlig støtteordning med formål om å sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter et høvelig bosted. Bostøtten er viktig ordning for mange: 123 000 husstander mottok støtte i 2019. Menon har i denne utredningen vurdert ordningens innretning og effekter på brukerne. Våre viktigste funn og konklusjoner er:
- Inntektsgrensene er for lave. Begrunnelsen er at det ser ut som at inntektsgrensene ikke har holdt tritt med inntektsutviklingen til de som har behov for bostøtte i samfunnet.
- Boutgiftstakene er for lave. Begrunnelsen er at boutgiftene ikke har holdt tritt med boutgiftutviklingen. Dette gjelder spesielt hushold med én og to personer.
- Uføretrygdede behandles ulikt. Økningen i uføres brutto skattepliktige inntekter, en konsekvens av uførereformen i 2015, har bidratt til at færre uføre kvalifiserer for bostøtte. Samtidig sikrer overgangsordningen at husstander med personer som var uføre i desember 2014 får et inntektsfradrag som gjør at de kvalifiserer for bostøtte.
- Bostøtten gjør det mindre gunstig å jobbe – for enkelte. Ved en inntekt innenfor inntektsgrensen i bostøtten vil økt arbeidsinntekt for bostøttemottakeren bidra til at bostøtten avkortes. Avkortingen vil isolert sett gi svekkede insentiver til å jobbe for bostøttemottakerne som har denne muligheten.