Bilde: Stine Grimsrud / Energidepartementet

Menon har overlevert studien av effekter av energiforskning og ordningen forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME-ordningen) til energiminister Terje Aasland. Rapporten vurderer effekter av energiforskning med utgangspunkt i 60 forskningscaser delfinansiert av Forskningsrådet i perioden 2016–2025. Seks av de antatt mest vellykkede forskningscasene er analysert i dybden. For disse seks anslår vi en mulig samfunnsgevinst på mellom 9 og 36 mrd. kroner, hvor 5 mrd. kroner allerede er realisert. Vi konkluderer med at energiforskningen er samfunnsøkonomisk lønnsom.

Ett av forskningscasene, dynamisk drift av kraftledninger, ble trukket fram i forbindelse med overrekkelse av studien. Dynamisk linjedrift utnytter sanntidsdata fra sensorer på kraftledningene, som gir informasjon om vindforhold, temperatur, og andre forhold som påvirker kapasitet. Dermed kan nettet driftes tettere opp mot de faktiske kapasitetsgrensene, og gi opptil 20 prosent høyere kapasitet i nettet. Løsningen kan føre til utsatte investeringer i nettutbygging og reduserte kostnader knyttet til kraftnett globalt, og gi inntekter til norske teknologileverandører.

Studien omfatter også en vurdering av FME-ordningen med de ni forskningssentrene som dekker områder som vannkraft, vind, sol, biodrivstoff, bygg, industri, transport, energisystemer og CO₂-håndtering. Vi finner at sentrene bidrar til gode samarbeidsarenaer, et langsiktig perspektiv og de fremmer et helhetsperspektiv og tverrfaglighet.

Studien er utført i samarbeid med Multiconsult på vegne av Forskningsrådet.

På bildet ser vi Heimdalls CEO Jørgen Festervoll som holder en sensor som kan festes på kraftledninger. Personene på bildet er Åse Slagtern, Rune Volla, Leo Grünfeld (Menon), Eva Falleth, Terje Aasland, Jørgen Festervoll, og Inger Nielsen Hole (Menon).