I denne rapporten har vi gjennomført en kartlegging av musikkfeltets pengestrømmer og verdikjeder.

Begrepet pengestrømmer knytter seg til ulike aktørers betalinger for lytting/bruk av musikk, samt betaling for tjenester som aktørene i bransjen utfører for hverandre. I tillegg utgjør offentlig tilskudd til - og finansiering av - musikk en viktig del av pengestrømmene på musikkfeltet. Pengestrømmene danner grunnlaget for inntekten til de som skaper og fremfører musikk, så vel som resten av aktørene i bransjen. I denne studien har vi valgt å primært fokusere på pengestrømmer som kan knyttes opp til norsk musikk. Opphavere til et verk er typisk komponister, tekstforfattere og låtskrivere, mens utøvere fremfører egen eller andres musikk. Rapporten er skrevet på oppdrag for Kulturdepartementet og Musikkutvalget. Arbeidet er utført i tett samarbeid med Høyskolen Kristiania (Audun Molde og Terje Gaustad) og Handelshøyskolen BI (Irina Eidsvold-Tøien). Rapporten er skrevet på oppdrag for Kulturdepartementet, som et kunnskapsgrunnlag for Musikkutvalgets arbeid.

Vi anslår at musikkbransjen i Norge i 2023 ble tilført 6,4 milliarder kroner gjennom konsum av og støtte til musikk skapt og fremført av norske opphavere og/eller utøvere. Live-markedet står for den klart største delen av inntektene til bransjen. Inntekter fra strømming av norsk musikk er beregnet til drøye 10 prosent av totalen.Penger strømmer gjennom ulike grupper av aktører i musikkbransjen som kartlegges grundig. Litt over halvparten av pengestrømmene som tilføres bransjen ender opp hos norske opphavere og utøvere. Samlet hadde disse en disponibel inntekt før skatt på 2,5 milliarder kroner i 2023. Det har vært en Markant inntektsvekst for bransjeaktørene siden 2019 men fall i musikkinntektene til norske opphavere og utøvere. Vi finner også store inntektsulikheter i gruppen for opphavere og utøvere i Norge.

I 2019 gjennomførte vi en lignende studie av pengestrømmer på musikkfeltet, den gang med fokus på virkningene av digitalisering. Musikkbransjen har de siste tiårene gjennomgått omfattende endringer, dels drevet av digitalisering med etablering av helt nye formidlingskanaler, dels gjennom globalisering av bransjen og dels gjennom spesialisering og en endret oppgavedeling i verdikjedene. Koronapandemien har også satt sine spor i bransjen, men kanskje mindre tydelig enn mange forventet. Disse endringene er med på å forklare forskjellig inntektsvekst i ulike deler av bransjen. I denne rapporten trekker vi frem åtte sentrale nåværende og fremtidige drivere for endring i pengestrømmer og inntekt i bransjen. De er beskrevet i form av åtte case.