På oppdrag av Kommunalbanken har Menon laget prognoser for kommunal sektors investeringer, gjeld og gjeldsbetjeningskostnader fram mot 2040. Våre prognoser tilsier at kommunale investeringer vil vokse med om lag 2,5 prosent årlig over de neste 25 årene. Dermed vil investeringene ha doblet seg i 2040 relativt til dagens nivå. Utviklingen i kommunal gjeld er tett knyttet opp mot investeringstakten i kommunene. Prognosene viser en fortsatt vekst i kommunenes gjeldsbelastning, med en årlig gjennomsnittsvekst på om lag 3,5 prosent. En slik vekst innebærer en halvering av årlig kredittvekst sammenlignet med den foregående tiårsperioden. Moderasjonen kommer blant annet av markedets forventninger om økning i rentenivået på lengre sikt. Våre prognoser viser likevel at kredittveksten vil være sterkere enn inntektsveksten og at gjeld som andel av driftsinntekter vil vokse fra om lag 95 prosent i dag til nærmere 110 prosent i 2040.

En gradvis voksende gjeld impliserer at det vil være et økende behov for kredittfinansiering fremover. I prognosene er andelen av investeringene som er kredittfinansiert relativt stabil over tid. Med økende investeringsaktivitet stiger imidlertid også behovet for nye lån. I 2020 tilsier gjeldsveksten alene at kommunene vil etterspørre 22 milliarder kroner i økt kredittfinansiering, i tillegg vil de trenge finansiering tilsvarende de 25 milliarder som de betaler i avdrag. I den grad lån trenger refinansiering, vil dette komme på toppen. Kommunenes gjeldsbetjeningskostnader er også forventet å øke gradvis over tid, fra dagens nivå på om lag 25 milliarder til 71 milliarder i 2040, som følge av økt låneopptak og en stigende rentekurve. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,3 prosent. Gjeldsbetjeningskostnader som andel av kommunenes driftsinntekter holder seg imidlertid relativt stabile og vil kun stige fra dagens relativt lave nivå på rundt syv prosent til en stabil andel på rundt ni prosent.

Prognosemodellen er basert på historiske statistiske sammenhenger mellom sentrale drivere for kommunenes økonomi over tid. Statistisk sentralbyrås (SSB) hovedalternativ for befolkningsframskrivninger, samt den siste tilgjengelige perspektivmeldingens vekst­prognoser for norsk økonomi, er sentrale byggesteiner i prognosene. Dersom for eksempel kostnadsnøkkelen for statens rammetilskudd til kommunene endres drastisk vil prognosene trolig treffe dårligere. Dette kommer av at dette vil føre til endringer i sammenhengene mellom de sentrale driverne og kommunenes økonomi som prognosemodellen er basert på. Vi presenterer konfidensintervaller for den statistiske usikkerheten i prognosene, og har i tillegg laget prognoser for tre alternative scenarier. I disse alternative prognosene anslår vi hvordan henholdsvis A) økt innvandring og befolkningsvekst, B) økt kredittpremie på kommunenes lån og C) økt statlig ambisjonsnivå for kommunale tjenester vil slå ut på prognosene for kommunenes økonomi og gjeldsopptak.

Rapporten i sin helhet kan lastes ned her.