Fedme og overvekt er en økende og alvorlig folkehelseutfordring både i Norge og internasjonalt. Usunt kosthold er en av de underliggende årsakene til den utviklingstrenden. Helsedirektoratet har tidligere beregnet at de potensielle samfunnsgevinstene av at den norske befolkningen følger de nasjonale kostholdsrådene er på over 150 milliarder kroner årlig. På oppdrag for Coca Cola i Norge har Menon vurdert om en sukkeravgift vil være et effektivt virkemiddel for å realisere slike gevinster.

Rapporten konkluderer med at en bredt anlagt sukkeravgift kan bidra til helsemessige gevinster, men at det er knyttet stor usikkerhet til om disse gevinstene, den samfunnsøkonomiske nytten, er større enn kostnadene.

I perioden 2000 til 2019 har daglig inntak av tilsatt sukker i kosten blitt redusert fra 120 til 75 gram per dag. Dette er fortsatt høyere enn kostholdsrådene fra helsemyndighetene anbefaler, men en reduksjon på 5 gram per innbygger per dag ville bringe oss relativt nærme dagens anbefaling. Vi finner at en gitt avgift som reduserer nordmenns gjennomsnittlige inntak av tilsatt sukker med 5 gram per dag, vil gi en brutto helsegevinst i befolkningen på om lag 150 kvalitetsjusterte leveår. Denne helsegevinsten kan tillegges en samfunnsøkonomisk verdi på 195 millioner kroner. Vi har benyttet tall fra FHI i våre beregninger. Tallene fra FHI viser bl.a. at høyt inntak av sukkerholdig drikke kommer relativt langt ned på listen over kostholdsfaktorers betydning for forventet bidrag til tap av leveår i Norge.

Det er usikkert hva som er de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene ved en sukkeravgift, men gjennomgangen i denne rapporten tyder på at kostnadsvirkningene ved en eventuell helsebegrunnet sukkeravgift kan komme til å overgå de samfunnsøkonomiske nyttevirkningene. Det er derfor usikkert hvorvidt en helsebegrunnet sukkeravgift kan anbefales fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.