På oppdrag fra BioArctic og Eisai har Menon Economics anslått samfunnskostnadene for Alzheimers sykdom og hvordan dette påvirkes av endringer som skjer innen diagnostikk og behandling.
Over 100 000 nordmenn lever med demens, og en stor andel av disse har Alzheimers sykdom. Disse tallene forventes å dobles innen 2060 på grunn av økende antall eldre.

Menon anslår at de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til Alzheimers sykdom i Norge utgjør 124 milliarder kroner i 2024. Sykdomsbyrden, kostnaden av tapt livskvalitet og tidlig død grunnet Alzheimers sykdom, utgjør over halvparten av kostnadene (67 milliarder kroner). Helse- og omsorgstjenestekostnadene utgjør 30 prosent av de totale kostnadene (37 milliarder kroner). I dag faller 90 prosent av de totale helsetjenestekostnadene på kommunehelsetjenesten og kostnader knyttet til sykehjem er den største driveren innenfor kommunehelsetjenesten.

Uten ny behandling for Alzheimers sykdom anslår Menon at de totale samfunnskostnadene vil stige til 285 milliarder kroner i 2060.
Det skjer stadige fremskritt innen diagnostikk og behandling av Alzheimers sykdom. Dersom en sykdomsmodifiserende behandling (SMB) blir tilgjengelig, har dette potensial til å redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene med i gjennomsnitt 4,2 milliarder kroner hvert år frem mot 2060. For pasientene kunne dette betydd en forbedring i livskvalitet og en forlengelse av livet. For helsevesenet ville belastningen blitt redusert, særlig gjennom et redusert omsorgsbehov.

Det er viktig å påpeke at vi ikke har inkludert kostnader for den sykdomsmodifiserende behandlingen eller monitorering i beregningene. Dette begrunnes med at formålet her er å isolere effekten og kostnadsvridningen av en hypotetisk SMB, uavhengig av type behandling og kostnad.
For at man i Norge skal kunne nyttiggjøre seg av en eventuell fremtidig sykdomsmodifiserende behandling av Alzheimers sykdom, må dagens pasientforløp endres. Særlig er det nødvendig at flere diagnostiseres. For at flere skal få en diagnose kreves det en styrking av dagens demensutredning, slik at det finnes tid og ressurser til å prioritere dette i helsetjenesten.

Her finner du omtale av rapporten hos LMI.

Les rapporten her.

Kontaktperson: Erland Skogli.