Rapporten tar for seg to konkrete tiltak i landbruket som sikrer trygg mat: Handlingsplan mot Campylobacter hos slaktekylling og tiltak mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier (LA-MRSA) hos svin. I begge tilfeller vurderer vi de samfunnsøkonomiske nytte- og kostnadsvirkningene disse tiltakene har i befolkningen.
Den førstnevnte studien påviser betydelige netto nytteverdier for samfunnet av handlingsplan mot Campylobacter hos slaktekylling. I 2016 var den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av handlingsplanen mot Campylobacter på drøyt 695 millioner kroner per år. Kostnadene utgjorde kun i overkant av 6 millioner kroner, mens nytten av folkehelseeffekten var på over 701 millioner kroner. Over de neste 40 årene kan lønnsomheten i nåverdi samlet ligge rundt 20 milliarder kroner.
Studien om tiltak mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier (LA-MRSA) hos svin bygger på en studie som ble utført av Mattilsynet i 2016. Vi utvider denne studien noe, blant annet ved å fremskrive analysen til en periode på 40 år slik som er vanlig i samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser. Resultatene viser, som mattilsynets studie, at dagens ordning, der påvisning av av LA-MRSA-smitte i en besetning vil medføre at besetningen båndlegges slaktes ned og at fjøset desinfiseres, har en positiv nettonytte for samfunnet. En opptrapping fra dagens regime til et regime med et mer omfattende testregime og forskriftsfestet testing av personer i risikogruppen for LA-MRSA vil gi ytterligere gevinst. Mernytten sammenliknet med dagens regime kommer hovedsakelig av at færre besetninger vil bli smittet, og at man dermed slipper unna med færre saneringer.
Rapporten er finansiert med midler fra Forskningsmidlene for Jordbruk og Matindustri og Norsk Landbrukssamvirke, og du finner den her.